Handlekurven din er tom
Verden rundt
Hva kan barnet hete? Navneregler i Sverige, Danmark, Island og Tyskland
I Sverige har du tre måneder på deg til å søke Skatteverket, den svenske skattemyndigheten, om barnets fornavn og etternavn, og den første søknaden er gratis. Danmark og Island gir seks måneder og har lister over godkjente babynavn, mens Tyskland ikke har noen lov om hvilke fornavn som er tillatt, så der har domstolene måttet trekke grensen. På Island var en jente i femten år registrert av staten som «Stúlka», jente, fordi navnet hennes ikke var godkjent for kvinner.
Tre måneder til å søke om navn i Sverige
Barnets verge søker, og barnet må ha minst ett fornavn og ett etternavn. Hvis du har født i Sverige og er registrert som bosatt, kommer det et skjema i posten. Du har tre måneder fra fødselen, og den første søknaden koster ingenting. Reglene står i den svenske navneloven fra 2016, som har gjeldt siden 1. juli 2017.
Går fristen for etternavnet ut, får barnet etternavnet til forelderen som har født. For fornavnet kommer det påminnelser, og hvis du fortsatt ikke søker, kan det bli aktuelt med et gebyr. Det er ingen grense for antall fornavn, og du kan velge et navn som tradisjonelt hører til det motsatte kjønnet.
Å endre et fornavn senere kostet 250 kroner i november 2026, betalt på forhånd og ikke refundert hvis navnet avslås. For et barn under 12 år skriver alle verger under; fra 12 til 18 år skriver barnet også under.
Svensk lov utelukker tre typer babynavn
Paragraf 28 i navneloven utelukker ethvert fornavn som
- kan virke støtende,
- kan antas å skape ubehag for den som skal bære det, eller
- er uskikket som fornavn av en annen grunn.
Skatteverkets to eksempler på den siste typen er et navn som ligner for mye på et etternavn, og et navn som inneholder tall. I april 2018 publiserte SVT Västmanland eksempler på navn Skatteverket hadde avslått, med myndighetens begrunnelser.
- Lucifer kan antas å virke støtende og kunne skape ubehag for bæreren.
- Tholle har en betydning som kan skape ubehag for bæreren.
- Diaz er tydelig et etternavn, og etternavn som fornavn passer ikke inn i svensk navnetradisjon.
- Åby er et stedsnavn og kan språklig ikke være et personnavn.
- Pysen kan språklig ikke regnes som et navn og brukes mer som kallenavn.
- Money Penny ble stoppet fordi Money betyr penger.
Svenske domstoler har godkjent Q og J som guttenavn
Bokstaven Q gikk gjennom tre domstoler. Et par ville kalle sønnen sin Q, etter figurer i James Bond og Star Trek, sa de. Skatteverket avslo og mente at én enkelt bokstav er uskikket som fornavn, og begge underinstansene var enige. «Valget av fornavn er en så personlig sak at den enkelte må få en stor valgfrihet», skrev Högsta förvaltningsdomstolen, Sveriges høyeste forvaltningsdomstol, da den godkjente Q i september 2009. Samme dag fikk en kvinne endre Ann-Christine til A-C, og en mann fikk legge til Madeleine.
Navneloven fra 1982, som da gjaldt, stoppet navn som var åpenbart uskikkede. Loven fra 2017 droppet ordet «åpenbart». «Nå kreves det bare at navnet er uskikket», skrev den svenske lagmannsretten for forvaltningssaker i Stockholm i en sak.
I desember 2019 godkjente Sveriges høyeste forvaltningsdomstol tre guttenavn etter den nye loven. Ford var ikke så sterkt et etternavn at det var uskikket. Om Prins, svensk for prins og først i rekken Prins Vilgot Olov Audan Vilhelm, skrev retten at kongefamilien kan antas å være kjent, så navnet neppe ville bli tatt for en tittel. Om J noterte den at 349 personer allerede hadde J som fornavn ifølge Skatteverket, så én enkelt bokstav neppe brøt med svensk navnetradisjon. To av de fem dommerne var uenige om Prins og J og skrev i J-saken at Q-dommen ikke lenger gjaldt, siden kravet om «åpenbart» var borte.
Danmark gir seks måneder og en liste å velge fra
For et barn som er født og bor i Danmark, Finland eller Norge, sier Skatteverket at man skal kontakte myndighetene der. I Danmark må et barn ha et fornavn og et etternavn innen seks måneder etter fødselen, og den som har foreldremyndigheten, bestemmer. Navnet gis ved en dåp, der foreldrene kan søke muntlig i samtalen med presten, eller ved at barnet navngis uten dåp. Et barn født i Sønderjylland må navngis før det døpes, gjennom registerføreren i kommunen der barnet bor. Verken dåp eller navngivning koster noe.
Det danske familierettsorganet, Familieretshuset, har en søkbar liste over godkjente fornavn som du kan avgrense til jentenavn, guttenavn eller unisexnavn. Et navn på listen trenger ingen ytterligere vurdering. Kim og Nikita står både på gutte- og jentelisten, siden de er kjønnsnøytrale.
Alle andre navn blir vurdert, og ifølge den danske veiledningen om navn, som har gjeldt siden 1. januar 2023, må det være et ekte fornavn. Titler som baron og prins er utelukket, det samme er tallbetegnelser som III, så Prins, som ble godkjent i Sverige, ville ikke gått gjennom som nytt fornavn i Danmark. Navnet må kunne skrives med latinske bokstaver, være rimelig uttalbart på dansk og verken uskikket eller støtende. Blant kallenavnene er Potte avslått, mens Stisser, Mulle og Tusse er godkjent.
I motsetning til i Sverige kan et dansk fornavn ikke betegne det motsatte kjønnet, med mindre søkeren underskriver et skjema om at ønsket springer ut av en opplevelse av å tilhøre det motsatte kjønnet. Danmark følger også opp fristen. Etter fem måneder uten fornavn sender registerføreren en påminnelse til foreldrene, deretter setter Familieretshuset en frist, og til slutt går saken til politiet. Å la være å navngi et barn i tide kan straffes med bot.
Island har et navneregister og en navnenemnd for resten
Þjóðskrá, Islands nasjonale folkeregister, sier at et barn må få navn før det fyller seks måneder, ved en dåp i Den islandske folkekirken eller en registrert religiøs organisasjon eller livssynsorganisasjon, eller ved å melde fra til registeret, der den ene forelderen fyller ut skjemaet og den andre bekrefter. Ingen kan ha mer enn tre fornavn.
Registeret Mannanafnaskrá inneholder alle godkjente islandske navn. Ethvert annet navn må godkjennes, mot gebyr, av den islandske navnenemnda, mannanafnanefnd, hvis avgjørelser ingen annen myndighet kan overprøve.
Slik Reykjavík Grapevine oppsummerer det, må et navn kunne få genitivsendelse eller ha kommet inn i islandsk gjennom bruk, tilpasse seg islandsk struktur og rettskriving og ikke gjøre bæreren til latter. Den 6. og 11. august 2021 traff nemnda ifølge avisen 24 avgjørelser. Bond, Apollo og Blár ble godkjent, det siste avledet av hankjønnsordet blár, «blå», og bøyd Blár, um Blá, frá Blá, til Blás. Skylar ble godkjent som kjønnsnøytralt. Gunnarson, Degen og Welding ble avslått, og Octavius ble godtatt som fornavn, men ikke som mellomnavn.
I 1998 ga Björk Eiðsdóttir datteren navnet Blær Bjarkardóttir Rúnarsdóttir. Først senere fikk hun vite at Blær, et hankjønnsord for en lett bris, ikke var godkjent for jenter, og i femten år var datteren registrert som «Stúlka». Saken hennes bygde på en kvinne født i 1973 som hadde fått lov til navnet, og på kvinnenavnene Auður og Ilmur, som også er hankjønnsord. Den 31. januar 2013 slo den islandske tingretten i Reykjavík fast at det var grunnlovsstridig å nekte jenta navnet. Oddný Mjöll Arnardóttir, professor i rettsvitenskap ved Islands universitet, ønsket avgjørelsen velkommen og sa at den var i tråd med grunnlovens vern av privatlivet.
Tyskland vil ha fødsler meldt innen en uke og overlater navnene til domstolene
Tysklands personstandslov fra 2007 sier at en fødsel må meldes innen en uke til Standesamt, registerkontoret som fører fødselsregisteret. Ved en sykehusfødsel er det sykehusets driftsansvarlige som må melde. Registeret fører inn barnets fornavn og etternavn, samt sted, dag, time og minutt for fødselen. Fornavn som ikke oppgis med en gang, må følge innen en måned, og et annet Standesamt kan overta dem.
Ingen lov lister opp de tillatte fornavnene, sier den tyske navnesiden Baby-Vornamen. Standesamtet avgjør først, og hvis det sier nei, er alternativene retten eller et annet navn. Et fornavn må kunne kjennes igjen som et fornavn. Pfefferminze, peppermynte, er avslått, det samme er hele setningen Frieden Mit Gott Allein Durch Jesus Christus, mens Oleander og November er registrert. Regelen blir ikke alltid brukt konsekvent, sier siden.
En mor som ville gi den nyfødte sønnen tolv fornavn, fra Chenekwahow og Tecumseh til Henriko og Alessandro, satte på prøve hvor mange et barn kan ha. En tysk regional domstol tillot fire av dem, Chenekwahow, Tecumseh, Migiskau og Ernesto, siden tolv ville belaste barnet betydelig. Den tyske ankedomstolen i Düsseldorf la til Kioma. I januar 2004 avviste den tyske forbundsforfatningsdomstolen å behandle morens klage. Når navneretten ikke har regler om fornavn, står foreldre i prinsippet fritt til å velge, skrev domstolen, men den friheten tar slutt der den truer barnets velferd.
I desember 2008 gikk en sak motsatt vei. Et hindupar ville gi barnet sitt bare navnet Kiran, et navn som bæres av både menn og kvinner i India. Standesamtet avslo fordi navnet alene lot barnets kjønn være uklart, og krevde et annet fornavn for å avgjøre det. I foreldrenes tro er et annet fornavn rett og slett ikke mulig. Den tyske regionale domstolen i Memmingen ga dem medhold i november 2006, den tyske ankedomstolen i München omgjorde det i februar 2007, og til slutt opphevet den tyske forbundsforfatningsdomstolen Münchens avgjørelse. Lovgiverne har ikke bestemt at et fornavn må vise et barns kjønn, skrev domstolen, og barnets velferd krever ingen slik begrensning.
Navn og fødselstidspunkt på en fødselsplakat
Det tyske registeret fører inn både navnet og minuttet for fødselen. Begge opplysningene står også på en personlig fødselsplakat fra Lovely Baby Print, sammen med dato, vekt og lengde, og babyen tegnet i nøyaktig fødselslengde, i skala 1:1. Du designer din egen fødselsplakat på nettstedet. Noen år senere kan barnet stille seg ved siden av den og se hvor lite det en gang var.
Verktøyet åpnes med en gang. Du kan endre alt før du bestiller.
Kilder
- Skatteverket (u.å.). Ansök om namn för ett nyfött barn. Skatteverket. https://www.skatteverket.se/privat/folkbokforing/namn/ansokomnamnforettnyfottbarn.4.515a6be615c637b9aa49013.html, hämtad 13 november 2026.
- Familieretshuset (u.å.). Søg om navn til dit barn. Familieretshuset. https://familieretshuset.dk/emner/navne/soeg-om-navn-til-dit-barn/, hämtad 13 november 2026.
- Þjóðskrá Íslands (u.å.). Mannanöfn. Þjóðskrá Íslands. https://island.is/mannanofn, hämtad 13 november 2026.
- Familieretshuset (u.å.). Navnelister. Familieretshuset. https://familieretshuset.dk/emner/navne/navnelister/, hämtad 13 november 2026.
- Baby-Vornamen-Redaktion (2017). Regelungen des deutschen Namensrechts. Baby-Vornamen. https://www.baby-vornamen.de/Ratgeber/Namensgebung/Regelungen-des-deutschen-Vornamensrechts-23.php
- Beckett, Rex (2013). ’Stúlka’ Wins Right To Be ’Blær’. The Reykjavík Grapevine. https://grapevine.is/news/2013/02/01/stulka-wins-right-to-be-blaer/
- Sveriges riksdag (2016). Lag (2016:1013) om personnamn. Svensk författningssamling. https://www.riksdagen.se/sv/dokument-och-lagar/dokument/svensk-forfattningssamling/lag-20161013-om-personnamn_sfs-2016-1013/
- Skatteverket (u.å.). Byta förnamn. Skatteverket. https://www.skatteverket.se/privat/folkbokforing/namn/bytafornamn.4.76a43be412206334b89800020631.html, hämtad 13 november 2026.
- Sannemalm, Ann-Sofie (2018). Fler namn som Skatteverket säger nej till. SVT Nyheter Västmanland. https://www.svt.se/nyheter/lokalt/vastmanland/fler-namn-som-skatteverket-sager-nej-till
- Regeringsrätten (2009). RÅ 2009 ref. 55. Regeringsrätten. https://lagen.nu/dom/ra/2009:55
- Högsta förvaltningsdomstolen (2019). HFD 2019 ref. 57. Högsta förvaltningsdomstolen. https://lagen.nu/dom/hfd/2019:57
- Social-, Bolig- og Ældreministeriet (2022). Vejledning om navne, vejledning nr. 10409 af 19.12.2022. Themis. https://themis.dk/synopsis/docs/Lovsamling/Vejledning_om_navne_2023.html
- Thompson, Desirai (2021). New Names Added To National Registry. The Reykjavík Grapevine. https://grapevine.is/news/2021/08/25/names-added-to-national-names-registry/
- Gesetze im Internet (2007). Personenstandsgesetz (PStG) vom 19. Februar 2007. Gesetze im Internet. https://www.gesetze-im-internet.de/pstg/BJNR012210007.html
- BayernPortal (2026). Geburt; Anzeige. BayernPortal. https://www.bayernportal.de/dokumente/leistung/2999699649
- Bundesverfassungsgericht (2004). Zur Anzahl der Vornamen eines Kindes. Pressemitteilung Nr. 18/2004, Bundesverfassungsgericht. https://www.bundesverfassungsgericht.de/SharedDocs/Pressemitteilungen/DE/2004/bvg04-018.html
- Bundesverfassungsgericht (2008). Beschluss vom 5. Dezember 2008, 1 BvR 576/07. Bundesverfassungsgericht. https://www.bundesverfassungsgericht.de/SharedDocs/Entscheidungen/DE/2008/12/rk20081205_1bvr057607.html