Gratis frakt 30 dagers fornøydgaranti

Verden rundt

Navneseremoni på dag 7, riskaker på dag 100: babyens første feiringer

I Japan får babyen ofte navnet sitt på den sjuende dagen, og derfor kalles feiringen den dagen også en navneseremoni. Jødiske gutter får sitt hebraiske navn på den åttende dagen, mens andre feiringer venter en måned eller, som i Korea, helt til den hundrede dagen. Den som heller vil feire uten kirke, har et alternativ: I Norge får drøyt 2000 barn i året en ikke-religiøs navnefest.

I Egypt slår slekta på en morter ved siden av babyen

Hamza Ibrahim Muhammad var sju dager gammel da slekta samlet seg i familiens hjem utenfor Mansoura, en by i Nildeltaet. Foreldrene hadde vurdert å avlyse feiringen, men familien bestemte seg for å holde fast ved tradisjonen, særlig etter Hamzas vanskelige start med gulsott og pustevansker.

En slektning gikk først i prosesjonen og slo på en morter med en støter. Hamzas mor, Israa Saad Diab, gikk over en rituell offergave og glødende kull, og gjestene drakk moghat, en dyr urtedrikk som skal sette fart på melkeproduksjonen hos kvinner som ammer. Hamza sov gjennom det hele, meldte den amerikanske radiokanalen NPR i juli 2011.

Feiringen heter sebou’, som betyr «den sjuende». Ifølge NPR er det en flere tusen år gammel egyptisk skikk å feire en baby som har klart seg gjennom de første sju levedagene, og sebou’ var opprinnelig en navneseremoni. Den har hedenske røtter, men er tatt opp og tilpasset av både muslimer og kristne.

Den egyptiske nyhetssiden Egyptian Streets beskriver hvordan det pleier å foregå, for både jenter og gutter og i både muslimske og koptiske familier. Babyen legges i en sikt. Før sto sikten på et høyt bord, med en tradisjonell kanne for gutter og leirkrukker for jenter, men i dag settes sikten med barnet i rett på gulvet.

Eldre slektninger, oftest en bestemor, slår på kobbermortere og messer ordrer til babyen om å adlyde foreldrene. Kvinnene brenner røkelse og skrever over sikten, sju skritt som sies å holde det onde øyet borte, mens de gjentar «det første skrittet i Guds navn, det andre i Guds navn, ...»

All denne støyen rundt en sju dager gammel baby har flere forklaringer. NPR skriver at de høye lydene skal bygge barnets karakter og gjøre det modig. Egyptian Streets gjengir en teori om hvorfor det er nettopp den sjuende dagen: De gamle egypterne skal ha trodd at nyfødte begynner å utvikle hørselen da. «Selve ritualet handler om å gi den nyfødte råd om å holde onde ånder unna, om å styrke den, om å gi den, du vet, mot og livsvilje», sa antropologen Hania Sholkamy ved American University in Cairo til NPR.

Ved aqiqah barberes håret og veies mot sølv

I senere tid har muslimer i Egypt begynt å feire den nyfødte med aqiqah, den islamske riten, skriver Egyptian Streets. Også den holdes på den sjuende dagen: En sau ofres, og kjøttet deles mellom venner, slektninger og folk som trenger det.

Den indonesiske nyhetssiden detik forklarer skikken med en hadith, et av de overleverte utsagnene til profeten Muhammed. Ifølge den er en gutt «holdt som pant» for sin aqiqah, dyret som slaktes på den sjuende dagen, og samme dag får han navnet sitt og håret barberes. En annen hadith som siden siterer, sier at det slaktes to geiter for en gutt og én for en jente. Blant vilkårene siden lister opp, er at håret veies mot sølv og at verdien gis til de fattige.

Jordans fatwaavdeling, som svarer på spørsmål fra publikum om islamsk lov, fikk spørsmål om en nyfødt jentes hår skal barberes eller bare klippes kort. Svaret var at barbering er sunnah, altså anbefalt, for både gutter og jenter. Håret skal tas med barberkniv, ikke med saks. Den som er redd for å skade babyen, kan la noen med erfaring gjøre det, eller klippe håret så kort som mulig med en elektrisk hårklipper.

Ifølge de lærde som avdelingen viser til, bør hårets vekt gis i gull til veldedighet. Fortellingen fatwaen bruker som støtte, handler om profetens datter Fatima, som veide håret til fire barn og ga samme vekt i sølv.

Japans navneseremoni gir navnet en plass i hjemmet

I Japan skrives sjuendedagsfeiringen お七夜, med tegnene for «sju» og «natt». Ifølge foreldresiden til det japanske selskapet Meiji får babyen ofte navnet sitt den dagen, og derfor kalles feiringen også 命名式, «navneseremoni». De aller nærmeste blir invitert for å høre navnet.

Navnet skrives på et navneark, et 命名書. Den formelle måten er å brette et ark japansk papir i tre og skrive babyens navn i midten, farens navn og babyens slektskap til ham øverst til høyre, og fødselsdatoen nederst til venstre.

Arket settes ved husalteret, shintoistisk eller buddhistisk, eller i rommets alkove. Uten alter holder det å skrive navnet og fødselsdatoen på et ark kalligrafipapir. Det kan så settes på en hylle eller henges på veggen ved babyens hodeende.

Jødiske gutter får navnet sitt på den åttende dagen

I jødisk tradisjon får en gutt sitt jødiske navn først etter omskjæringen, brit mila, på den åttende dagen. Fødselsdagen regnes som dag én, så en gutt som blir født en tirsdag ettermiddag, har sin brit mila tirsdagen etter, skriver Aish, en jødisk ideell organisasjon. Seremonien utsettes hvis babyen har gulsott eller en annen helserisiko.

Skikken er at ingen får høre navnet før barnet formelt har fått det. Under omskjæringen holdes babyen av en sandek, ofte en bestefar eller en viktig rabbiner, og Aish kaller rollen den største æren. Den som leser velsignelsene, kunngjør deretter navnet, og så følger et festmåltid. En jentes navn gis under den offentlige lesningen fra Toraen, og feiringen for henne trenger ikke holdes rett etter fødselen.

Etter en måned drar japanske familier til helligdommen

I Japan drar familien, når babyen er rundt en måned gammel, til helligdommen for den lokale skytsguddommen og ber for barnets helse og lykke i fremtiden. Besøket heter お宮参り, og ifølge Meiji skjer det rundt den 31. dagen for gutter og den 32. for jenter, men dette varierer fra region til region. Siden råder familien til ikke å være for nøye med datoen. I stedet kan familien velge en dag da faren har fri og babyen er i godt humør.

En måned er en terskel i jødisk tradisjon også. En førstefødt sønn som oppfyller visse vilkår, løses ut i en seremoni som heter pidyon haben, tidligst på den 31. dagen og med en verdi tilsvarende fem sølvsekel, ifølge Aish. I USA brukes noen ganger fem Liberty-sølvdollar. Jenter gjennomgår ikke seremonien.

Fire måneder hos hakkafolket, hundre dager i Korea

I hakkafolkets tradisjon feires både gutter og jenter når de er fire måneder, ifølge en hakka-ordbok fra Taiwans utdanningsdepartement. Mormoren står for klær fra topp til tå, slik hun også gjør til feiringen når barnet er en måned, og til ettårsdagen.

Før hørte 收涎, «å samle opp siklet», med til dagen. Kjeks ble tredd på en rød bomullstråd og hengt rundt halsen på babyen, alltid i et partall: 12, 24 eller 36. Moren bar babyen rundt til slektninger og naboer.

En eldre person ble valgt med vilje til å stryke en kjeks mot munnen til babyen så den sugde opp spyttet, i håp om at barnet skulle bli like gammelt. Troen var at siklingen da skulle ta slutt. Et fotografi i ordboka viser en eldre person som gjør dette. Det ble tatt i Neipu i 1981, da et par feiret at datterens tredje sønn fylte fire måneder.

Korea feirer baegil, babyens hundrede dag. Ingen vet nøyaktig når skikken begynte, skriver Gwangju News, et engelskspråklig magasin i Korea, fordi den vokste fram gradvis som folketradisjon og ingen bevarte kilder viser når. Spedbarnsdødeligheten i Korea var ekstremt høy fram til midten av 1900-tallet, og med det som bakgrunn er det lett å forstå hvorfor den hundrede dagen ble en feiring, skriver magasinet.

Etter en fødsel hengte familier et hellig halmtau, et geumjul, utenfor huset for å holde ubudne gjester unna, fordi de kunne bringe med seg sykdom eller onde ånder. Til hundredagsfeiringen ble det servert baekseolgi: dampede hvite riskaker. Stavelsen baek kan bety både «hvit» og «hundre», og kaken bærer ønsket om at barnet skal leve i hundre år.

Riskakene ble delt ut til slektninger og naboer, og også til folk som ikke var invitert. Målet var hundre mottakere, men det var ikke viktig å faktisk nå det tallet, skriver Gwangju News, for selve gesten var nok. Babyens hår ble ofte klippet for første gang den dagen, noe som ikke lenger gjøres regelmessig.

I dag, med lav spedbarnsdødelighet, har ettårsdagen tatt over mye av oppmerksomheten, skriver magasinet. De fleste familier feirer likevel baegil, og mange tar noen bilder hjemme eller i et fotostudio og deler så et enkelt måltid og riskaker med familien.

I Japan holdes お食い初め, «første måltid», når babyen er 100–120 dager gammel, med ønsket om at barnet aldri skal mangle mat. Meiji nevner rød ris og en grillet fisk med hode og hale på.

Med eller uten kirke i Norden

I Sverige tilsvarte antall dåp i Svenska kyrkan rundt 40 prosent av fødslene både i 2018 og 2019, ifølge kirkens statistikk slik den svenske kringkasteren SVT omtalte den. I pandemiåret 2020 falt andelen til 27,5 prosent, og i 2022 og 2023 var den igjen rundt 40 prosent. «Før pandemien var det svært sjelden at vi hadde søsken som ble døpt samtidig», sa Marie Rehnstam, sokneprest i Enskede-Årsta menighet i Stockholm, til SVT.

Siden 1988 har Human-Etisk Forbund tilbudt navnefest, en ikke-religiøs seremoni når et barn får navnet sitt, ifølge Store norske leksikon. Den holdes for flere barn samtidig i et rådhus, et kulturhus eller lignende, med en tale og innslag som musikk og diktlesing. Foreldrene og barnet får en navnetavle. Drøyt 2000 barn i året feires med navnefest i Norge.

I Finland holdes dåpen oftest innen to til tre måneder etter fødselen, skriver Den evangelisk-lutherske kirke i Finland. Ved dåpen ber presten foreldrene si navnet de har valgt, og etterpå fører presten navnet inn i kirkebøkene og befolkningsregisteret. Navnet må meldes til registeret hos den finske Myndigheten for digitalisering og befolkningsdata innen tre måneder etter fødselen.

Fra navneark til fødselsplakat

Det japanske navnearket kan henge på veggen ved babyens hodeende, og på en navnefest i Norge får familien en navnetavle. Lovely Baby Print lager fødselsplakater der babyen er tegnet i sin nøyaktige fødselslengde, i skala 1:1, med navn, dato, klokkeslett, vekt og lengde. Du designer din egen fødselsplakat på nettsiden, og Lovely Baby Print trykker den. Den kan bli en dåpsgave eller en gave til navnefesten, og mange år senere kan barnet stille seg ved siden av den og se hvor lite det en gang var.

Dåpsgave og gave til navnefest fra Lovely Baby Print

Verktøyet åpnes med en gang. Du kan endre alt før du bestiller.

Kilder

  1. Meiji (u.å.). 赤ちゃん歳時記リスト. ほほえみクラブ 育児応援サイト, Meiji Co., Ltd. Hämtad 13 november 2026. https://www.meiji.co.jp/smartphone/baby/club/category/study/infant_record/st_infant_record154.php
  2. Lev, Dov (u.å.). Jewish Laws and Traditions after Birth. Aish. Hämtad 13 november 2026. https://aish.com/20-infancy-2/
  3. Dooley, Diane (2026). Korea's 100-Day Celebration: The Baegil. Gwangju News. https://gwangjunewsgic.com/history-tradition/koreas-100-day-celebration-the-baegil/
  4. Dybdahl, Audun (2024). Navnefest. Store norske leksikon. https://snl.no/navnefest
  5. Nelson, Soraya Sarhaddi (2011). At 7 Days, Egyptian Babies Mark First Rite Of Passage. NPR, publicerad via KUNC. https://www.kunc.org/npr-news/2011-07-29/at-7-days-egyptian-babies-mark-first-rite-of-passage
  6. Rafik, Farah (2022). Al Sebou': Halaatak Bergalatak, and the Egyptian Baby Shower. Egyptian Streets. https://egyptianstreets.com/2022/07/16/al-sebou-halaatak-bergalatak-and-the-egyptian-baby-shower/
  7. Safitri, Amelia Ghany (2024). Aqiqah: Pengertian, Dalil, dan Syaratnya. detikHikmah. https://www.detik.com/hikmah/khazanah/d-7551232/aqiqah-pengertian-dalil-dan-syaratnya
  8. General Iftaa' Department, Jordanien (2010). It is Sunnah to Shave the Hair of the Newborn (Male or Female). Fatwa nr 461. https://www.aliftaa.jo/research-fatwa-english/461/-It-is-Sunnah-to-Shave-the-Hair-of-the-Newborn-Male-or-Female
  9. 劉淑貞 (u.å.). 做四個月. Hakka Dictionary, Taiwans utbildningsdepartement. Hämtad 13 november 2026. https://hakkadict.moe.edu.tw/static/resource/禮俗/110_029_做四個月.pdf
  10. Mellbert, Annie och Sima, Lotta (2024). Andelen dop på väg tillbaka till samma nivå som innan pandemin. SVT Nyheter. https://www.svt.se/nyheter/inrikes/andelen-dop-pa-vag-tillbaka-till-samma-niva-som-innan-pandemin
  11. Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland (u.å.). Ristiäiset – lapsen ensimmäinen juhla. Hämtad 13 november 2026. https://evl.fi/perhejuhlat-ja-pyhat/ristiaiset/