Gratis frakt 30 dagers fornøydgaranti

Verden rundt

Babygaver rundt om i verden: hva du gir, når og hva som er tabu

Når et barn i Korea hadde levd i hundre dager, kom slektninger fra fjern og nær med penger, ris, hvit tråd og nudler. Var barnet sykt, ble det ingen fest, for man trodde at en fest da kunne skade barnet. Gavene ventet til barnet var utenfor fare, og også andre steder i verden har en babygave en oppgave som går utover selve tingen.

Den venter til barnet er trygt, gir mat og hvile til den som har født, knytter barnet til andre mennesker og blir til sist gitt av familien med den nyfødte. Disse oppgavene svarer også på det du kanskje lurer på før du besøker noen som nettopp har fått barn: hva du skal ta med, når du skal komme og hva du bør unngå.

Gavene venter til barnet er trygt

Ventetiden kan begynne før fødselen. En rabbiner skriver for den jødiske bevegelsen Chabad om skikken med å ikke kjøpe noe stort til barnet før fødselen, bortsett fra det som trengs med en gang. I en fotnote kaller han skikken ganske utbredt, men sier at han ikke har funnet noen kilde til den.

Skikken henger sammen med det onde øyet, forestillingen om at feiring før en fødsel kan bringe ulykke over moren eller barnet, skriver en annen rabbiner på det jødiske nettstedet JewishBoston. Den samme tanken finnes i hilsenen. En gravid kvinne ønskes tradisjonelt b’sha’ah tovah ‘i god tid’. Mazel tov ‘gratulerer’ spares til barnet er kommet. Bilstolen barnet skal kjøre hjem i, må likevel kjøpes på forhånd, og noen par lar det de har kjøpt, stå uåpnet til barnet er født.

Det pedagogiske nettstedet Judaism 101 gir også en grunn som ikke har noe med overtro å gjøre. Det fantes en tid da spontanabort, dødfødsel og spedbarnsdød var ganske vanlig. En forelder som hadde mistet et ventet barn, kunne bli sittende igjen med gaver som måtte leveres tilbake, og hver gang ble såret revet opp igjen.

Likevel har mange jødiske par i dag babyshower, skriver det samme nettstedet, og kan bli støtt hvis vennene ikke arrangerer en. På en babyshower holder den gravides familie eller venner en fest for henne før fødselen, ifølge et amerikansk oppslagsverk om familiens historie. Hun overøses med ting som skal hjelpe henne å ta vare på barnet. Rådet fra Judaism 101 er å følge foreldrenes ønsker. Vil de vente, venter gaven også.

I Japan venter man lenger, til den sjuende natten etter fødselen. Da får barnet navnet sitt og vises fram ved en navneseremoni, skriver et japansk nettsted om høytider og kalender. Hvorfor akkurat den sjuende? Fødselsguden, som våker over mor og barn før og etter fødselen, sies å dra hjem den natten. Ifølge nettstedet oppsto troen trolig fordi mange nyfødte tidligere, da hygiene og ernæring var dårligere enn i dag, døde før de nådde den sjuende dagen.

Opprinnelig feiret adelen flere netter: den første, tredje, femte, sjuende og niende. Med tiden skal bare den sjuende ha blitt igjen, og skikken ser ut til å ha spredt seg til vanlige folk. Sashimien på festbordet legges opp i tre rader med tre, fem og sju skiver, for den tredje, femte og sjuende natten.

Korea venter lengst, og av samme grunn. Skikken med den hundrede dagen stammer fra en tid da legekunsten kom til kort og spedbarnsdødeligheten var høy nettopp i disse dagene, ifølge et koreansk oppslagsverk, Encyclopedia of Korean Culture. I dag lever den videre som tradisjon.

Jødisk tradisjon venter altså til fødselen, Japan til den sjuende natten og Korea til den hundrede dagen. Alle tre forklarer ventetiden med barna som ikke overlevde før i tiden. Det japanske nettstedet legger likevel til at festen i dag kan holdes en annen dag enn den sjuende, en dag da mor og barn har det bra.

En babygave til hele familien

Neste oppgave gjelder moren selv. Asande Bonyo, 91, fra luofolket i Kenya, fødte åtte barn hjemme. Etter hver fødsel kom medhustruene hennes og andre i lokalsamfunnet med mat og gaver. Hun husker at hun spiste seg mett på fisk og arrowrot, en stivelsesrik grønnsak som ble antatt å ha medisinske egenskaper, og at hun ikke gikk tilbake til gårdsarbeidet på over en måned. «Det ble laget mat til deg, og du bare spiste», sier hun i en reportasjebok om det første året som forelder i fire land.

Mye har virkelig forandret seg, sier hun. Nå for tiden kan man gå sulten uten at noen bryr seg.

Den samme tanken, at den som har født, trenger mat og hvile mer enn ting, går igjen i rådene fra det sveitsiske foreldrenettstedet Familienleben. En gave til nybakte foreldre som gir dem tid eller hvile, gleder ofte lenger enn enda et klesplagg, skriver nettstedet. Det råder deg til å tilby noe konkret, som å komme innom med suppe på tirsdag og ta oppvasken, og å spørre om det passer. Spør først om intoleranser, vegetarkost eller religiøse matregler.

Klær kjøper du helst noen størrelser større, i størrelse 68 eller 74 i stedet for 50 eller 56, og for den årstiden da de vil passe. En liten gave til et eldre søsken gjør at ikke all oppmerksomheten havner på babyen.

Noen gaver passer ikke for en nyfødt

Det samme nettstedet sier også hva som kan vente, og hva en baby ikke bør ha i det hele tatt. Kosedyret kan bli stående på hylla det første året. En baby bør ikke ha på seg halskjeder eller armbånd, heller ikke ravkjeder, verken om dagen eller når den sover.

Svensk helsevesen og svenske myndigheter gir samme type råd. Plutselig spedbarnsdød er svært sjelden, omtrent 1 av 6 000 babyer i Sverige, ifølge 1177, det svenske helsevesenets rådgivningsnettsted. Likevel er rådet å holde babyens ansikt fritt for dyner, puter og store kosedyr, fordi det blir tyngre å puste hvis ansiktet er dekket. Barn under tre år bør heller ikke ha leker med smådeler, små baller eller lange snorer, råder Konsumentverket, den svenske statlige etaten for forbrukerspørsmål.

Gaver viser hvem barnet hører til

Den tredje oppgaven gjelder menneskene barnet skal høre til. I store deler av Latin-Amerika binder dåpen foreldre og faddere sammen i et bånd som noen ganger veier tyngre enn slektskap og ekteskap, skriver Roland Armando Alum i Anthropology News, tidsskriftet til American Anthropological Association. Fadderne forventes å dekke visse utgifter for fadderbarnet og for festen etter dåpen. Alum ble selv fadder for to søsken i en landsby i Puebla i Mexico.

Også besteforeldrene har sine faste gaver. På den hundrede dagen i Korea ga mormoren et teppe, en skje og spisepinner og en risbolle, og barnet hadde for første gang på seg klær i farger i stedet for hvite. Noe av det første håret ble klipt, ifølge folketroen helst av en tante på farssiden.

Til den sjuende natten i Japan gir morens foreldre penger til barnets første klær, og farens foreldre gir penger til leker, skriver det japanske nettstedet. Som i Korea har hver side av familien sin del. I dag inviterer paret ofte begge foreldreparene til festen.

Blant maoriene på New Zealand kunne det som knyttet et barn til familien, være en sang. Tidligere diktet besteforeldre eller foreldre som regel en oriori ‘vuggesang’ til barnet, ifølge en litteraturgjennomgang om maorisk foreldreskap før europeerne kom. Den ble sunget om og om igjen, slik at alle som hørte den, kjente barnets slektstavle.

Barnets familie gir til andre

Den siste oppgaven snur retningen: Nå er det familien med den nyfødte som gir. Den muslimske skikken aqiqah er et offer på den sjuende dagen etter fødselen, eller senere, skriver det bangladeshiske oppslagsverket Banglapedia. Profeten Muhammed ba sine tilhengere ofre to værer eller geiter for en gutt og én for en jente. En tredjedel av kjøttet går til de fattige, en tredjedel til slektninger og resten til foreldrene og deres nærmeste.

Samme dag barberes barnets hode, og sharia, islamsk lov, anbefaler å gi hårets vekt i sølv eller gull som almisse. Barnet får også navnet sitt på den sjuende dagen, akkurat som i Japan.

Også i Japan gir familien noe til gjestene. Måltidet den sjuende natten regnes som takk for gavene deres, og den som har fått en gave til fødselen, takker med en egen gave, ifølge det japanske nettstedet.

På festen den hundrede dagen i Korea ble hvit tråd og ris satt fram som et ønske om langt liv og lykke for barnet. Etter festen bar familien riskaker ut til naboene. Enkelte steder fikk også forbipasserende kaker, for jo flere som spiste, jo lenger skulle barnet leve. Naboene som fikk kaker, sendte bollen tilbake med penger eller et nøste hvit tråd i.

Fødselsplakat eller stjernekart etterpå

Lovely Baby Print lager to typer plakater som passer som gave når et barn er kommet. På en fødselsplakat er babyen tegnet i nøyaktig den lengden den hadde ved fødselen, i skala 1:1, med navn, dato, klokkeslett, vekt og lengde. Et stjernekart viser nattehimmelen over fødestedet i det minuttet babyen ble født, med navn og tidspunkt. Den som gir gaven, lager plakaten selv på nettstedet med babyens opplysninger, så den blir laget når babyen er kommet, og kan gis ved første besøk eller til dåpen.

Har du selv fått barn, kan du lage din egen fødselsplakat eller ditt eget stjernekart når du vil. Om noen år kan barnet stille seg ved siden av fødselsplakaten og se hvor lite det en gang var.

Fødselsplakat og stjernekart som gave til nyfødt

Verktøyet åpnes med en gang. Du kan endre alt før du bestiller.

Kilder

  1. Lim, S. (1995, reviderad 2023). 백일. 한국민족문화대백과사전 (Encyclopedia of Korean Culture). Academy of Korean Studies. https://encykorea.aks.ac.kr/Article/E0022291
  2. Citron, A. Laws and Customs of Childbirth – Parshat Tazria. Chabad, hämtad 16 november 2026. https://www.chabad.org/library/article_cdo/aid/1217817/jewish/Laws-and-Customs-of-Childbirth.htm
  3. Sherman, P. (2013). Why don’t many Jewish couples have baby showers or buy things for their baby ahead of time? JewishBoston, 20 augusti 2013. https://www.jewishboston.com/read/why-dont-many-jewish-couples-have-baby-showers-or-buy-things-for-their-baby-ahead-of-time-i-also-heard-that-you-shouldnt-congratulate-a-jewish-woman-on-her-pregnancy-is-that-true/
  4. Rich, T. R. Birth and the First Month of Life. Judaism 101 (JewFAQ), hämtad 16 november 2026. https://www.jewfaq.org/birth
  5. Coleman, M. J. och Ganong, L. H. (red.) (2014). Baby Showers. The Social History of the American Family: An Encyclopedia, s. 99–100. Sage. doi:10.4135/9781452286143.n48. https://sk.sagepub.com/ency/edvol/embed/the-social-history-of-the-american-family/chpt/baby-showers
  6. Koyomigyouji. お七夜|お祝い事(子ども). 日本の行事・暦, hämtad 16 november 2026. https://koyomigyouji.com/oiwaigoto-shusan-oshichi.html
  7. Leonard, A. (2025). What Motherhood in Kenya Reveals About the Nature of Family. Literary Hub, 9 maj 2025, utdrag ur Four Mothers (Algonquin Books). https://lithub.com/what-motherhood-in-kenya-reveals-about-the-nature-of-family/
  8. Mahle, N. Geschenke zur Geburt und Taufe: Ideen, die Freude machen und entlasten. Familienleben, hämtad 16 november 2026. https://www.familienleben.ch/schwangerschaft/geburt/geschenke-zu-geburt-und-taufe-1410
  9. 1177 (2026). Plötslig spädbarnsdöd – förebyggande råd. 1177, uppdaterad 14 januari 2026. https://www.1177.se/Tema/Barn-och-foraldrar/Skador-och-olycksfall1/Barnsakerhet/Plotslig-spadbarnsdod---forebyggande-rad/
  10. 1177 (2026). Plötslig spädbarnsdöd – förebyggande råd (lättläst svenska). 1177, uppdaterad 14 januari 2026. https://www.1177.se/sv-se-x-ll/Dalarna/barn--gravid/att-skota-ett-nyfott-barn/plotslig-spadbarnsdod--forebyggande-rad/
  11. Konsumentverket (2026). Leksaker – tips kring säkerheten när du handlar till barn. Konsumentverket, granskad 11 juni 2026. https://www.konsumentverket.se/sakerhet-varor-tjanster/leksaker-konsument/
  12. Alum, R. A. (2024). The Continuing Relevance of Compadrazgo Spiritual Kinship in Latin America. Anthropology News, American Anthropological Association, 3 januari 2024. https://www.anthropology-news.org/articles/the-continuing-relevance-of-compadrazgo-spiritual-kinship-in-latin-america/
  13. Jenkins, K. och Mountain Harte, H. (2011). Traditional Maori Parenting: An Historical Review of Literature of Traditional Maori Child Rearing Practices in Pre-European Times. Te Kahui Mana Ririki. https://www.manamokopuna.org.nz/documents/131/Traditional-Maori-parenting.pdf
  14. Ali, S. A. (2021). Aqiqah. Banglapedia, Asiatic Society of Bangladesh. https://en.banglapedia.org/index.php/Aqiqah